Ingeniør på havets bunn
- Nei, jeg skal ikke dykke ned på havbunnen, ler Marita Fosse. - Jeg skal nok sitte på et kontor og se til at alt går rett for seg der nede. Til sommeren er Fosse ferdig utdannet ingeniør i undervannsteknologi.
Høgskolen i Bergen var først ute i Norge med å tilby ingeniørutdanning i undervannsteknologi på bachelornivå. Det første kullet blir uteksaminert i år. I tillegg samarbeider høgskolen med NTNU om et masterprogram, som de første kandidatene vil fullføre neste år.
- Utdanningen ble til på sterk oppfordring fra industrien i Bergensregionen, ikke minst fra NCE Subsea, forklarer dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.
Han forteller at både industrien og høgskolen legger vekt på at studentene skal utplasseres i praksis i industrien som en del av utdanningen. Praksis er vanligvis ikke en integrert del av ingeniørutdanning.
En uvanlig ingeniørutdanning
Marita Fosse har hatt flere praksisperioder. Den første perioden var obligatorisk verkstedspraksis ved FMC Technologies, ved utgangen av første studieår. Praksisperioden hun er inne i nå, er valgfri.
- Jeg har hatt stort utbytte av å få prøve meg ”hands on” underveis. Det er noe annet å se ting i virkeligheten enn bare å lese om det, sier hun.
Fosse er i dag utplassert på Framo Engineering, som hun også skal skrive bacheloroppgave for.
- Jeg skal være med på å utvikle en trykktestingstank. Tanken skal teste om utstyret vi plasserer på havbunnen tåler trykket på 3500 meters dyp.
Ett år i Trondheim og ett i Bergen
I fremtiden vil Marita Fosse kanskje sitte på et kontor og tegne komponenter som skal plasseres på havbunnen. Eller organisere arbeidet med å skifte ut ødelagte deler langt der nede i dypet. Men før hun kommer så langt, vil hun ta en mastergrad.
- Jeg liker å lære nye ting, og ser for meg at jeg vil studere videre. Jeg vurderer å ta mastergraden enten i Aberdeen eller Trondheim og Bergen.
Hvis hun velger det toårige masterprogrammet som Høgskolen i Bergen tilbyr i samarbeid med NTNU, vil hun studere i Trondheim det første året og i Bergen det andre året.
Tekst: Nina Samnøy, HiB
POSTBOKS 27